Ifølge tradisjonen ga Gud De Fem Mosebøkene, Toraen, til Moses på Sinai-fjellet – dette er jødedommens helligste tekst! Teksten blir skrevet i stil på et pergament, og oppbevares i synagogen slik at man kan lese en del av teksten høyt hver uke.
Når ble Toraen skrevet?
En Tora-rull inneholder altså de fem Mosebøkene. Teksten er en bokstav-for-bokstav-kopi av den hebraiske teksten slik den har blitt kopiert og overlevert fra generasjon til generasjon. I jødedommen blir Toraen sett på som gitt av Gud og nedskrevet av Moses på Sinai-fjellet, mens jødene vandret i ørkenen etter utgangen fra Egypt. Men hvordan kan dette være mulig; Toraen omtaler jo perioden etter åpenbaringen, inkludert Moses død??
Rabbinere opp gjennom historien hatt litt ulike oppfatninger om presist når i Moses’ liv Toraen ble skrevet. Midrash [1] forteller at Moses skrev 13 Tora-ruller kort tid før sin død, der han også omtalte sin egen død . 12 av disse Tora-rullene ble fordelt med en Tora-rull til hver av de 12 stammene, mens én Tora-rull ble plassert i Paktens ark sammen med Steintavlene. Formålet med å plassere en Tora-rull i Paktens ark var at hvis noen i fremtiden skulle forsøke å omskrive eller forfalske Toraen, da ville Tora-rullen i Paktens ark «vitne» mot et slikt forsøk[2].
Hvordan oppbevares en Tora-rull?
Tora-ruller oppbevares vanligvis i et spesielt Tora-skap i synagogen. Høytlesing fra Toraen er en sentral og viktig del av jødisk gudstjeneste. I Norge finnes det Tora-ruller både i synagogen i Oslo og i synagogen i Trondheim. Alle Tora-rullene i Norge er fra før den tyske besettelsen 1940-1945. Mange steder i det besatte Europa ble Tora-ruller ødelagt av nazistene, noe som også ble skjebnen til 6 Tora-ruller som tilhørte den andre synagogen i Oslo på Grønland[3]. Tora-rullene i synagogen i Bergstien i Oslo og i synagogen i Trondheim kom seg uskadde gjennom krigen.
Det har aldri blitt skrevet en Tora-rull i Norge, siden ingen her til lands har kompetanse til å gjøre det. Alle Tora-rullene i Norge har enten blitt kjøpt i Europa eller har kommet til Norge sammen med jøder som har immigrert til Norge.
Hvordan blir en Tora-rull til?
Tora-ruller lages og skrives av personer som er spesialutdannet til å mestre denne kunsten. For å bli kvalifisert til å kunne skrive en Tora-rull, må personen være respektert for sine jødisk-religiøse kunnskaper, religiøse livsførsel og etiske væremåte. Materialet det skrives på er pergament, dvs. skinn fra ku, og det brukes en spesiell type svart blekk som skrives med en spesiell fjærpenn. Pennen har skriveren selv fremstilt fra en fjær og selve skrivingen foregår for hånd. Skriveren kopierer bokstav for bokstav, ord for ord fra en eksisterende Tora-rull slik at teksten blir nøyaktig lik i alle Tora-ruller. Etter hvert som arbeidet går fremover, sys de ulike pergamentstykkene sammen så det til sist blir en lang rull. Tråden som brukes til å sy sammen pergamentstykkene er også laget av skinn. Til slutt fester man pergamentet på trestaver som man ruller pergamentene rundt.
Tora-ruller er langtidsholdbare! Flere av Tora-rullene i synagogen i Oslo er over hundre år gamle. Likevel kreves det vedlikehold. Hvis bare én bokstav i en Tora-rull er skadet, eller teksten på andre måter ikke er fullstendig perfekt, har man ifølge jødisk tradisjon ikke anledning til å lese høyt fra denne Tora-rullen til gudstjeneste i synagogen. Det er ofte de samme spesialutdannede personene som skriver Tora-rullene, som er eksperter på vedlikehold.
Høytlesing fra Toraen
Helt i slutten av femte Mosebok finner vi Toraens siste påbud:
«Moses ga dem beskjed og sa: Etter syv års forløp, den fastsatte tiden for syvendeåret, til Sukkot-festen, når hele Israel vil vise seg foran Herren din Gud, på det stedet som han vil velge, skal du lese hele denne læren (Hebraisk: Tora) for hele Israel, slik at de hører det. La hele folket komme sammen, mennene, kvinnene og barna, og den fremmede som er i dine porter, for at de skal lytte, og for at de skal lære å frykte Herren, deres Gud, og de skal ta vare på å utføre alt som er sagt i denne læren.[4]»
Denne teksten har i jødedommen blitt tolket slik at hele folket skulle samles på denne ene dagen hvert syvende år i Jerusalem. Kongen leste høyt fra sin egen Tora-rull, alle fem Mosebøker. Denne tradisjonen har ikke vært praktisert i mer enn to tusen år, men den viser at høytlesing fra Toraen har vært en del av jødedommen fra tidlig av.
I Tanak ser vi at profeten Esra arrangerte høytlesing av Toraen for hele folket (ca. år 537 f.v.t.) etter eksilet i Babylonia. Det har historisk vært ulike sykluser, dvs. perioder, for gjennomføring av lesing av hele Toraen. I hele to tusen år – siden starten av perioden der Talmud ble til – har praksis vært å lese Toraen i en syklus på ett år.
Hver Shabbat leser vi ett stykke av Toraen høyt i synagogen. De fem Mosebøkene deles da inn i 54 avsnitt, ofte kalt ukesavsnitt. Grunnen til at man trenger hele 54 avsnitt er at jødisk skuddår innebærer at det legges til en ekstra måned i skuddåret, og at skuddår dermed har flere uker enn vanlige år. Som en del av fastleggelsen av den jødiske kalenderen, ble også hvilket – eller hvilke – avsnitt som leses når, etter hvert en del av den jødiske kalenderen. Noen få ganger leses to avsnitt på en Shabbat for at syklusen på et år for lesingen av alle de 54 avsnittene skal «gå opp».
Avslutningen av lesingen av hele Toraen feires sammen med en jødisk helligdag: Simhat Tora, eller oversatt til norsk: Toraens Gledesfest. Høydepunktet er at man leser høyt det siste stykket av den femte Moseboken og dermed det siste stykket av Toraen. Med en gang etter å ha lest avslutningen av Toraen starter man lesingen på ny fra starten av første Mosebok. Denne helligdagen er preget av mye glede sentrert rundt Tora-rullene. Det er for eksempel tradisjon i synagogen i Oslo at man tar ut alle Tora-rullene[5] fra Tora-skapet og at man både bærer Tora-rullene rundt i synagogen og danser med Tora-rullene både inne i synagogen og utenfor.
Den hebraiske teksten
Tora-rullens tekst er den autentiske teksten, skrevet på hebraisk. Hebraisk er et semittisk språk der de skrevne bokstavene er konsonanter, vokalene skrives ikke. Hjelpetegn som komma og punktum vises ikke, den eneste avbrytelsen i den fortløpende teksten er avsnittsmarkeringer. Teksten fortsetter enten på linjen under eller på den samme linjen etter et lite tomrom. Det er også noen blanke linjer mellom start og slutt på de ulike Mosebøkene.
Hvordan kan man så vite hvordan teksten skal leses når det er så få hjelpemidler i selve teksten? Uten vokaler kan det tenkes flere forskjellige måter å uttale ord på. Og uten komma og punktum, hvordan kan man vite hvor setninger starter og slutter og hvordan setningen er bygget opp? Svar på alle disse spørsmålene er at denne kunnskapen hadde gått i arv fra generasjon til generasjon, inntil det sjette århundre e.v.t. På denne tiden var hele den muntlige tradisjonen i fare for å bli glemt og derfor startet man med å utvikle et skriftsystem som både skulle være et skriftlig vokalsystem og et tegnsystem for å forstå setningenes oppbygging m.m. I tillegg laget man masoretiske tegn, et slags notesystem som antyder hvordan teksten skal leses høyt.
Teksten i Tora-rullen forblir den samme, men i de fleste bokversjonene av Toraen trykker man Toraens tekst med vokaler og øvrige tegn, noe som gjør bøkene mye lettere å lese enn rullene. For å kunne lese høyt fra Tora-rullen kreves det spesiell kompetanse, og personen som gjør dette i synagogen må da forberede seg grundig. Fra de trykte bøkene kan man lære seg tekstens rette uttale, hvor man skal avslutte setninger o.l. Melodiene for Tora-lesing varierer fordi jøder i ulike deler av verden har utviklet ulike sangtradisjoner. For eksempel høres Tora-lesing i en synagoge der man følger jeminittisk tradisjon, forskjellig ut i forhold til Tora-lesingen i synagogen i Oslo, der melodien er typisk for europeiske jøder.
Oversettelse av Toraen
Gresk var det første språket Toraen ble oversatt til[6], i det tredje århundre f.v.t. I følge historiske kilder var dette et oppdrag fra den greske konge Ptolemaios II til 72 jødiske lærde. Talmud refererer også til denne oversettelsen, der den følgende legenden fortelles: «Det fortelles om Kong Ptolemaios at han en gang samlet 72 eldre (dvs. lærde) og plasserte dem i 72 separate hus. Han sa først ikke til dem hvorfor han hadde samlet dem. Etterpå gikk til han til hver og en av dem og sa: Skriv til meg (på gresk) Toraen til Moses, deres lærer. Gud la i hjertet til hver og en av dem å oversette identisk som alle de andre»[7].
Senere har Toraen blitt oversatt til mange språk, dessverre finnes det ingen jødisk oversettelse av Toraen til norsk. I Danmark har den jødiske menigheten stått for to oversettelser, med nesten 100 års mellomrom, den første oversettelsen kom ut i København i 1891, og en ny oversettelse ble utgitt i perioden 1977-1987[8].
Betydning som sentralt symbol
Tora-rullen er utvilsomt jødedommens helligste gjenstand. Det er ikke pergamentet i seg selv som er hellig, men teksten og innholdet som gjør Tora-rullen til hva den er og betyr i jødedommen.
Da Moses var på Sinai fjellet for å motta Steintavlene og Toraen fra Gud, laget folket en avgud i form av en gullkalv. Da Moses kom ned fra fjellet med Steintavlene i hånden og forsto hva som hadde skjedd, knuser han Steintavlene i bakken. Moses blir ikke straffet for å ha knust dem fordi Steintavlene ikke var hellige i seg selv, de er kun hellige så lenge folket tjener Gud. Da folket drev med avgudsdyrkelse ble Steintavlene irrelevante.
Tora-rullen er jødedommens sentrale symbol, og betydningen av den er ikke begrenset til det religiøse: Tora-rullen er selve symbolet på og midtpunktet i jødisk kultur og historie, og har vandret med det jødiske folket i årtusener.
[1] Midrash omfatter religiøse fortellinger, tekstfortolkninger, legender m.m. Tar utgangspunkt i tekstene i Toraen eller hele Tanak. Det finnes en omfattende midrashlitteratur som er en integrert del av jødisk fortolkningstradisjon og religiøs folklore. Midrash er i hovedsak samlet og forfattet i perioden fra det andre århundre e.v.t. og frem til det tiende århundre.
[2] Midrash Devarim Rabba 9:4, Yalkut Shimoni Vajelech
[3] Jødisk Museum i Oslo har siden 2008 holdt til i synagogens tidligere lokaler på adressen Calmeyers gate 15. http://jodiskmuseumoslo.no
[4] Femte Mosebok, 31.10-12
[5] Man trenger kun en enkel Tora-rull til bruk for opplesing i en synagoge. Likevel er det mange synagoger som har flere Tora-ruller. Synagogen i Oslo er snart 100 år gammel og i Tora-skapet oppbevares det mange Tora-ruller som gjennom tidene har blitt gitt som gaver til synagogen fra menighetens medlemmer.
[6] Denne oversettelsen kalles Septuagint (fra Latinsk septuaginta, «sytti»)
[7] Babylonsk Talmud, Megila 9A
[8] Utgitt av Det Jødiske Samfund i Danmark, http://mosaiske.dk/
